4 uker

    - DATO:
  • 28.03.2016
  • - KLOKKA:
  • 22:01
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 14

Hei alle sammen. Det er utrolig mange som har spurt om jeg kan blogge igjen, fordi det har skjedd endel ting. Jeg vet at mange har vært innom her i det siste, jeg har bare ikke vært klar for å skrive noe innlegg enda. 

Jeg hadde ikke vært hjemme på 4 uker, og jeg fikk bare vært hjemme i 14 timer eller noe før jeg ble innlagt.

Jeg skulle reise til Porsgrunn i forkant av vinterferien. Jeg var ikke i form uka før jeg reiste, kjente at jeg begynte å bli syk. Jeg begynte å ta Bactrim(antibiotika) for å se om jeg ble bedre til jeg skulle reise. To dager før vi skulle dra var jeg i byen med Solfrid. Jeg ble plutselig veldig kvalm og ville kaste opp, så jeg tok Solfrid med meg og sprang til nærmeste toalett hvor jeg prøvde å kaste opp, jeg klarte ikke kaste opp men det kom endel blod, som om jeg kasta opp uten å egentlig kaste opp, hosta det kanskje opp? Solfrid ble redd og ville at jeg skulle dra til legen, jeg sa at det gikk bra og gadd ikke tenke mer på det, så jeg sa ingenting til mamma heller. Mamma ville ikke at jeg skulle reise siden jeg var så dårlig i pusten, men jeg hadde gledet meg så mye til denne turen at jeg dreit i alt hun sa.

Jeg, Fredrik og Joacim reiste til Porsgrunn den 17.februar for å besøke Aurora. Jeg skulle egentlig på Rikshospitalet den 17.februar for å operere blodårene i spiserøret mitt, men avlyste og fikk ny operasjonsdato pga denne turen. Det var koselig i Porsgrunn, men jeg var for det meste utslitt og klarte ikke gjøre så mye, hadde to angstanfall og ja, hele oppholdet var egentlig ikke verdt det. Vi var der i en ukes tid før vi reiste nordover og tok Aurora med. Vi skulle ta tog hele veien, men rakk ikke toget i Porsgrunn. Vi pakka i bilen til stefaren til Aurora så kjørte han oss til Oslo for å rekke neste tog. Når vi parkerte i Oslo hadde vi 8 minutter på oss før toget gikk. Vi var ikke langt unna sporet vårt fra der vi parkerte. Gutta tok koffertene og løp, jeg og Aurora prøvde å gå litt fort så jeg slapp å bli så sliten pga lungene. Aurora sa at jeg skulle bare gå sakte, så begynte hun å løpe og jeg ble kjempe stressa og begynte å løpe selv. Jeg løp 5-6 skritt før jeg kjente at noe gjorde vondt i brystet, så hørte jeg vannlyder når jeg pustet og det kjentes ut som lungene mine fyltes med væske. Jeg ble veldig redd og stoppet opp litt før jeg gikk litt sakte videre, så kom Joacim løpende mot meg, tok meg opp og løp med meg til toget, jeg trodde at alt kom til å gå bra nå som han holdt meg, så jeg slapp å bruke noen krefter på å løpe selv. Men smertene i brystet ble verre og jeg begynte å hoste, munnen min fyltes og jeg viste at det var blod, så jeg så på Joacim og sa at jeg måtte ned fort, så han satte meg ned og jeg begynte å kaste opp litervis med blod. Det var ute på Oslo S og jeg sto der å fosset blod ut av kjeften mens alle så på... Jeg hadde hetta på huet så jeg klarte ikke å bry meg noe særlig om at folk så det, det er bare noe jeg syns er ekkelt i ettertid. Jeg kastet opp 8-10 ganger, det var bloddammer overalt! Jeg prøvde å kontrollere pusten min men klarte det ikke, så jeg fikk ikke puste og plutselig svartnet det for meg og jeg trodde faktisk at jeg døde! Jeg falt ikke om, jeg bare forsvant litt, sto på beina hele tiden. Jeg kom tilrette igjen og kontrollerte pusten, tok noen dype innpust og utpust og hoppa på toget. Stefaren til Aurora og Aurora ville at jeg skulle bli med til sykehus fort, men jeg sa bare "det går bra" og gikk inn? Jeg gikk på et toalett, vaska meg i ansiktet og gråt litt, så gikk jeg ut. Klarte ikke holde meg, jeg måtte gråte, jeg var så sjokka og sikker på at jeg skulle dø. Jeg har jo åreknuter i spiserøret, og det er livsfarlig hvis de begynner å blø, skulle bare blitt med til sykehus, men jeg ville ikke ødelegge for de andre og lage drama, fordi så jævlig tett er jeg som tenker sånn. Konduktørene sa at de så alt og var veldig bekymret, de ville helst ringe ambulanse og få de til å møte oss på Gardermoen, men jeg sa at alt var greit, jeg blødde jo ikke mer nå. Så fikk jeg og Aurora en gratis sovekupe? Det var sykt digg, fikk vaska meg ordentlig, pusset tenner og sov godt gjennom natta. Når vi kom hjem, kl 13.00 så dro vi hjem og dusja og ordnet oss og dro rett til byen fordi jeg er en idiot og tenker ikke på helsa mi. Jeg var jo mørbanka og utslitt, burde dratt hjem og lagt meg...

Pusten ble verre og verre, jeg måtte dra hjem fra byen og legge meg tidlig. Når jeg våkna dagen etter fikk jeg nesten ikke puste så vi måtte ringe ambulansen, jeg hadde 86 i metning og måtte ha oksygen og legges inn på sykehuset i Mosjøen. Jeg lå der noen dager, før jeg ble sendt til Sandnessjøen og der var jeg også noen dager før jeg ble sendt tilbake til Mosjøen. Jeg var så syk og dårlig, lå bare i ro i sykehussenga i flere uker, fikk mye besøk og mye støtte fra familie og venner. Jeg kunne ikke gå, jeg kunne ikke røre på meg, jeg kunne nesten ikke snakke, jeg hvisket bare. Jeg klarte ikke dusje selv, måtte ha hjelp til alt. Jeg var sint og lei meg for at dette skjedde med meg og jeg trodde det var permanent endring i lungekapasitet og at dette var livet mitt nå. Jeg ble sendt videre til Oslo, hvor jeg skulle fikse på åreknutene i spiserøret og ta endel lungetester. Jeg måtte fikse 7 blodårer i spiserøret! Det er mye! Også tok jeg lungetester, bronkoskopi og blodgass 3 ganger. Jeg hadde 18% lungekapasitet... Det er skummelt lite og jeg ble veldig redd. Jeg var helt alene i Oslo men heldigvis kom Aurora inn til Oslo den helga og var sammen med meg, men jeg var bare sint og lei meg og klarte ikke være glad, selvom jeg egentlig var kjempe glad for at hun stilte så mye opp for meg og var der for meg så mye som hun var. Mamma kom den dagen jeg skulle reise hjem, for å følge meg. Jeg måtte ta vanlig fly og taxi når jeg skulle til og fra Oslo, fikk rullestolhjelp og oksygen med meg. Vi reiste fra Oslo og rett til Bodø hvor jeg måtte være i to uker til for behandling og fysioterapi. Tok ny spirometri der som viste 19% lungekapasitet og jeg var blitt mye bedre enn jeg var i Oslo så jeg ble kjempe skuffet da jeg så at lungekapasiteten var like dårlig... Jeg fikk antibiotika og noen andre medisiner og lungefysio mens jeg var i Bodø. Og jeg var innlagt i 4 uker tilsammen, og fikk komme hjem i forrige uke.












-Vanja

slitsomme dager

    - DATO:
  • 11.11.2015
  • - KLOKKA:
  • 12:21
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 9

Hei allesammen! Jeg har tenkt en stund på om jeg vil fortsette å blogge eller ikke, og det vil jeg så absolutt. Men det er så mye jeg syns er privat som jeg ikke vil skrive om også er det så lite å skrive om...


Jeg er nå innlagt på sykehuset i Mosjøen, etter å ha vært dårlig hjemme en stund. Det er bare litt over en mnd siden forrige faste antibiotika kur, som noen av dere vet så er jeg på sykehuset i Bodø hver 3.mnd for intravenøs antibiotika behandling. Men etter jeg ble "voksen" og ble flyttet fra barneavdelinga og til lungeavdelinga så ble det mye forandringer, jeg føler ikke jeg blir frisk etter kurene jeg får der. Jeg føler ikke det er verdt å sitte på sykehuset i 2 uker i strekk, 30mil hjemmefra forså og ikke bli frisk? Det suger. Jeg tok dette opp med fastlegen min og vi fant ut at jeg får en mindre dose Meronem på voksen enn det jeg gjorde på barn, noe jeg ikke forstår? Når vi alle vet jeg har blitt frisk alle de andre gangene, hvorfor ikke bare fortsette med samme behandling når vi vet det funker? Som sagt, jeg er nå innlagt i Mosjøen på medisinsk avdeling, og nå får jeg endelig rett dose igjen.


Jeg har tatt endel prøver, har lav blodprosent noe som fører til slapphet og hodepine. Jeg har også fått en ny medisin som gjør at jeg får mareritt, blir deprimert og egentlig herjer med kroppen min, blir veldig emosjonell, gråter av alt og tåler rett og slett ingenting... Ikke bra.


Jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive egentlig. Dere kan jo legge igjen en kommentar på hva dere vil se og lese om? Forrige innlegg var bildedryss fra sykehusopphold og litt selfies haha. Dere kan jo titte innom bildene her ⇐ så snakkes vi senere!
 // Bildene som er brukt i innlegget er fra de forrige innleggelsene mine i Bodø

-Vanja 

bildedryss

    - DATO:
  • 09.11.2015
  • - KLOKKA:
  • 20:52
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 0





























































-Vanja

Tunge tider

    - DATO:
  • 02.06.2015
  • - KLOKKA:
  • 11:41
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 5

Hei dere. Nå er det lenge siden jeg har skrevet her, jeg har hatt skrivesperre en stund. Jeg har prøvd å skrive dette innlegget så utrolig mange ganger nå, men det har vært vanskelig. Fordi jeg vet ikke hva jeg skal skrive, men samtidig vil jeg skrive. Jeg vil skrive alt og bare få det ut, men jeg vil ikke at hele verden skal ha tilgang på alt. 

Det har skjedd mye dritt i det siste. Men jeg har også vært utrolig lykkelig samtidig? Jeg trodde 2015 skulle være det beste året hittil! Jeg har blitt 18 år og har inntekt så jeg skulle reise mye i år, jeg har aldri reist noe, kun vært i Sverige noen få ganger. Jeg og storebror skulle besøke pappa i Spania også skulle vi på Nicki Minaj konserten i Oslo. Jeg skulle også besøke han i Ålesund i sommer, siden vi hadde det så fint der ifjor og vi hadde ett mål om å gå opp till fjellstua sammen. Vi skulle gjøre så mye gøy sammen i år. Jeg var også russ i år, og det syns storebror var litt skummelt, noe jeg skjønner godt siden jeg har en tendens til å drikke meg av føttene når jeg først drikker.

Uansett. Når 2015 startet så hadde jeg flyttet ut hjemmefra og fått meg leilighet. Jeg var lykkelig, hadde mange venner på besøk og storebror var hjemme i Mosjøen på besøk. Han var her fra 17.desember til 11.januar, tror jeg. Så vi fikk mye tid sammen og det var veldig koselig, som alltid. Han bodde litt hos meg og litt hos moren sin mens han var her. Vi hadde en julemiddag hos meg 3.juledag, det var meg, lillebror og storebror. 

Jeg var i Oslo i slutten av januar, jeg var på Rikshospitalet. Jeg hadde med meg min bestevennine Gisken, som ledsager. Jeg skulle i Gastroskopi igjen, for å sjekke spiserøret mitt. Mens jeg var i Oslo, var storebror i Oslo. Han bodde jo i Ålesund, men var i Oslo på kurs med jobben. Vi kom til Oslo på onsdag den 28.januar, vi tok et tidlig fly fordi vi skulle på konsert med Christina Grimmie om kvelden, selvfølgelig var dette den dagen det ble streik, så vi satt i Trondheim i 5 timer å venta på å få komme med flyet. Vi fikk heldigvis komme med det siste flyet den dagen, men vi kom frem kl kvart på 6 på Gardermoen og konserten begynte kl 6. Koffertene våre ble borte, og vi fikk beskjed om at de var glemt i Trondheim og at vi skulle få de så fort som mulig. Vi kjappet oss med flytoget til Oslo S og tok taxi derfra til der konserten var, da innså vi at billettene til konserten lå i den ene kofferten... Vi suttra til vi slapp inn på konserten, UTEN billetter. Og Christina hadde heldigvis ikke gått på scenen enda! 



Vi var utslitt og lei, men vi fikk møtt Christina Grimmie da og det gjorde alt bedre. Da vi kom til hotellet hadde vi enda ikke fått koffertene, jeg hadde all medisinen min der og sminken min og klær. Vi fikk låne sånne sykehus skjorter, som vi sov med også dusja vi og når vi våknet dagen etter hadde vi heldigvis fått koffertene!! Vi shoppet mye og hadde det kjempe fint i Oslo, og den siste dagen kom fort. Vi skulle reise fra sykehuset kl halv 12 på lørdagen, og jeg hadde avtalt å møte storebror på morgenen før vi dro, men jeg fikk ikke noe svar av han på tlf. Det gikk noen timer, og når vi hadde kommet til Gardermoen fikk jeg svar av storebror, han sa han var dårlig så han kunne ikke møte oss, og det var ok fordi det var alikevell for seint. Vi satt jo på Gardermoen og ventet på flyet...

Så kom vi hjem sent på lørdag. Gisken dro hjem og jeg satt alene i leiligheta, jeg var kjempe sliten og utrolig trist uten å egentlig vite hvorfor. Jeg satt alene fra søndag til tirsdagskveld, da mamma kom innom leiligheta og jeg satt å gråt. Jeg hadde ikke sminke på, hadde på en stor T-skjorte og satt i sofaen med pleddet over meg og hadde på trist musikk. Jeg hadde ikke tatt noe medisiner siden lørdag og ville bare være i fred. Mamma satte seg ved siden av meg og lurte på hvorfor jeg var trist, jeg sa jeg ikke visste og begynte å gråte enda mere. Så sa hun at hun måtte fortelle meg noe, jeg fikk litt små panikk og spurte om bestemor var død, det var hun ikke. Mamma svarte "Nei, det er verre enn det", så jeg tenkte pappa eller lillebror var død, og jeg visste ikke hva jeg skulle si så jeg begynte å gråte mer... Hun sa "Jeg tror du må komme hjem i noen dager, du kan ikke sitte her alene". Jeg hadde et bilde av meg og storebror på stua, mamma så på det og nikket til meg. Hun sa "Storebror ble funnet død i Oslo på søndag", mens hun gråt. Jeg lå på gulvet mens jeg gråt og heiv etter pusten, fikk skikkelig vondt i meg og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg... Han var den som var viktigst for meg, han var alt for meg. Det var han jeg alltid snakket med om jeg lurte på noe. Han var så smart og så snill. 

♥ Elsker deg. Hvil i fred ♥ 29.08.1988 - 01.02.2015

-Vanja

gamle sykehusbilder

    - DATO:
  • 30.06.2014
  • - KLOKKA:
  • 01:54
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 5


Dette er fra 1års bildene mine


Pappa og meg, første gang hos fysioterapeut


Fysioterapeuten og meg, ikke hun jeg har nå


På fysio, dette er fysioterapeuten jeg har nå


Mitt første møte med Kaja. Hun har også Cystisk Fibrose


Jeg tror dette er fra min første IV antibiotika kur, hadde vell Pneudomonas eller Gule Staffylokokker her.


Bilde fra sykehusskolen

Her hadde jeg nettopp fått Diabetes, og her setter jeg min aller første sprøyte


Lei av at mamma skulle ta bilde av alt. Her var jeg innlagt på samme rom som jeg ligger på akkurat nå! Jeg var veldig glad i Diddle på denne tiden...


Kaja og meg på CF kontroll


Syk


CT røntgen i Oslo


Dette er fra en CF tur til Tusenfryd. Jeg var vell 6-7 år her. Vi som sitter i vogn 2 og 3 er CFere. Ytterst i vogn 2 sitter jeg, så Kaja og storesøstra hennes(hun har ikke CF). Så i vogna bak sitter Alexandra og Aleksander. Vi hadde alle på oss NFCF Tskjorter, som var knall oransje. Husker denne turen utrolig godt!


Fysio i Oslo, det er vi alltid veldig aktive! Jeg er for syk nå for å være så aktiv som jeg var her...

 


Flaut. Her er jeg på Ullevål, tar spirometri og noen blåsetester osv


2010 tror jeg? Var så stygg på dette bildet at ja...


Her var jeg, mamma og lillebror på operasjonsalen for å se, dagen før min veneport operasjon.


Noen dager etter operasjonen. Husket det var veldig vondt, heheh jeg er litt pingle. Jeg har forresten små tits ja, jeg veet:))))


Her hadde jeg nettopp fått PEG sonde.

Nå gidder jeg ikke finne flere bilder. Håper dere likte dem! Gjerne legg igjen en kommentar på hva dere vil at jeg skal blogge om, har lite å blogge om og trenger tips. 
-Vanja 

Update 25.06.2014

    - DATO:
  • 26.06.2014
  • - KLOKKA:
  • 11:28
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 6

Jeg har vært inn og ut av sykehus i 2 måneder nå, med noen få dager hjemme nå og da. Jeg har vært så mye borte hjemmefra at jeg har såvidt kontakt med vennene mine lenger.

  • 28.april ble jeg innlagt på sykehuset i Bodø fordi jeg ikke spiste noe særlig og gadd ikke ta medisinene mine. Jeg ba om det selv. Ble en uke, gjorde ikke så mye.
  • 4.mai reiste jeg til Oslo med mamma, der ble vi i 8 dager. Vi lå først innlagt på Ullevål sykehus, skulle ta spirometri og møte CF-sykepleier Ellen, og div andre undersøkelser. Jeg skulle være der i 3 dager. Natt til den 6. havnet jeg i koma, hadde 1 i blodsukker over lengre tid og fikk dermed insulinsjokk. Jeg lå i krampe og var gjennomvåt av svette og lagde lyder, mamma våknet rundt klokka 5 av lydene jeg laget og trodde jeg drømte men hun fant fort ut at jeg hadde føling. Jeg hadde satt 32 enheter insulin før jeg la meg, noe som ble sett på som en "overdose" og selvmordsforsøk. Det var det ikke.


  • Vi dro videre til Rikshospitalet dagen etter, der fikk vi en natt på sykehus-hotellet og fri hele dagen, så vi dro til Storo for å shoppe og etterpå gikk vi til McDonalds for å spise. De har glutenfritt og det smakte bedre enn vanlig burger(!!!). Dagen etter skulle vi inn på sykehuset, det var bare rot og tull på den avdelingen hele oppholdet mitt. Jeg skulle opereres den 9. og etter operasjonen måtte jeg ha to venefloner, en i hver hånd fordi jeg skulle ha pencilin i 3 dager? Dette hadde de ikke sagt noe om, og jeg HATER venefloner. Jeg hadde fått beskjed om at jeg skulle faste før operasjonen(som vanlig) og jeg ble lovet mat når jeg var ferdig, det de ikke hadde sagt var at jeg kun fikk spise suppe og most mat. Det måtte jeg i ett døgn. Jeg var sulten. Jeg skulle egentlig på McDonalds igjen og det fikk jeg ikke, men dro dagen etter da fordi... mat. Vi dro hjem 11.mai.


  • 26.mai reiste jeg til Porsgrunn/Stathelle for å besøke pappa, så ble jeg to dager før jeg dro til Oslo og møtte storebror, vi skulle på Miley Cyrus konserten. Jeg var veldig tett og dårlig på denne tiden og mente jeg skulle hatt kur før jeg reiste, men det gikk ikke. Jeg tok med CR60 maskinen min så jeg kunne ta inhalasjoner hver dag så jeg var i stand til konserten. Jeg tok inhalasjonene mine to ganger før jeg ga opp og jeg klarte ikke puste ordentlig inne på konserten fordi det var så utrolig varmt. Men det gikk bra! Jeg brukte pengene jeg fikk fra Trivselsfondet for CF på denne turen +mat, drikke og litt shoppings. Jeg sov over i Oslo i en natt og dro hjem på torsdag den 29.mai.





  • Jeg ble sendt til Bodø for IV Antibiotika-kur 4.juni, skulle egentlig innlegges 10.juni men ringte og sa ifra at jeg følte meg så dårlig og ville komme før. Kuren gikk greit, jeg var her alene i to uker så sykepleierne tok godt vare på meg. Vi var mye ute og shoppet og koset oss i sola, dro på kino, dro ut for å spise også fikk jeg møtt søstra mi som bor her. Jeg møtte også Maria, som jeg har funnet via Instagram. Vi hadde aldri møttes før men det gikk bra! Hun var utrolig snill og god å snakke med, hun hadde med cola og mynthon til meg da hun kom!♥ Jeg tror ingen har det så fint som meg på sykehus! Jeg var ferdig med kur på onsdag i forrige uke, men ble sendt til Oslo på torsdag, rett fra Bodø, uten å få vært innom hjemme først. Mens jeg var i Oslo fikk jeg møtt Veronica, hun har CF og vi har kun pratet over internettet. Det var koselig! Jeg var i Oslo en natt og ble sendt til Bodø med flyet på fredag kl 18.40. Grunnen til at vi tok flyet til Bodø og ikke Mosjøen er at vi hadde bilen i Bodø. Så da kjørte vi hjem og var hjemme i 01 tida den natta.

På lørdag begynte jeg å kaste opp. Jeg hadde vondt i lungene og følte meg syk allerede noen få dager etter kur. Jeg er alltid tipp-topp etter kur, kan være ute med venner, løpe litt bedre osv. Men denne gangen ble jeg dårligere enn jeg var da jeg startet kur for litt over 2 uker siden... Så jeg lå rett ut i senga hjemme og tok inhalasjoner og hostet hele dagene. Jeg hadde kraftige hosteanfall og det gjorde så vondt! Jeg følte at inhalasjonene ikke hjalp og jeg ble dårligere. Jeg fikk ikke til å gå opp kjellertrappa hjemme uten å stoppe i trappa for å ta pause. Jeg tok pauser, ikke bare 1 eller 2 ganger men hele 3 ganger måtte jeg stoppe og ta igjen pusten.

Vi ringte sykehuset i Bodø på mandag, og de ville jeg skulle komme med en gang. Jeg og stefaren min kjørte oppover litt før kl 19 og var fremme halv 12.  Så nå er jeg innlagt her IGJEN.

Jeg blir her til tirsdag i neste uke. Har startet ny IV kur, men den blir bare en uke så fortsetter jeg med antibiotika i tablettform hjemme. Jeg hadde så og si nektet behandling denne gangen i.o.m at jeg har bursdag den 5.juli og vil være hjemme da. Så vi møttes på halvveien og jeg slapp å ha kur i 2 uker og har heller i 1 uke.

-Vanja

Opsi, haha

    - DATO:
  • 04.02.2014
  • - KLOKKA:
  • 01:36
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 4



Jeg lovte å blogge mer når jeg fikk nytt kamera. Jeg fikk nytt kamera, jeg blogget, det gjorde jeg. Men ikke på denne bloggen... Sorry as, men har bare fokusert på den andre bloggen, fant ingenting å blogge om her som kunne vært interessant. Hva med å komme med forslag? Jeg har virkelig ingen idè... Hva syns dere er interessant å lese om?♥  Jeg har litt bilder og diverse på lager fra idag faktisk, men de kommer imorgen!

-Vanja

dere bestemmer!

    - DATO:
  • 17.01.2014
  • - KLOKKA:
  • 20:54
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 3

Hei allesammen! Jeg har kjøpt meg nytt kamera, så nå er jeg snart tilbake med bloggingen. Jeg har ikke fått det enda, siden jeg bestillte det på nett, men regner med det kommer neste uke. Jeg har kjøpt Canon Eos 600D, jeg vet at jeg kommer til å elske det siden jeg har prøvd det flere ganger også har jeg hatt ett lignende kamera før (Canon Eos 550D). 

Jeg tenkte jeg skulle høre med dere hva dere vil ha mere av på bloggen? Noe spesielt dere vil se, kanskje? Dere bestemmer, så det er bare å kommentere hva dere vil at jeg skal blogge om så skal jeg se hva det blir til. 

Jeg kom foresten hjem fra sykehuset igårkveld. Jeg har vært innlagt siden den 2.januar for intravenøs antibiotika kur, som vanlig. Jeg har jo antibiotika kur fast hver 3.måned. Jeg var også innom voksenavdelingen her om dagen for å hilse på de som jobbet der og se hvordan det var der... Jeg må ærlig si at jeg hatet det. Jeg likte ikke hvordan det var der, det så slitt og gammelt ut også var det bare gamle folk der, jeg så ingen på min alder der. Selvom jeg er 18 år i år så føler jeg at jeg ikke er voksen nok til å bli flyttet til voksenavdelingen. Jeg syns det er mer koselig på barneavdelingen. Der ser det mer nytt og rent ut, også er det så mange koselige folk der. Jeg elsker barneavdelingen på sykehuset i Bodø. Jeg har aldri vært på en bedre avdeling enn akkurat den! Den er bedre enn den på Rikshospitalet, Ullevål sykehus, sykehuset her i Mosjøen og sykehuset i Skien. Jeg får det alltid som jeg vil der og de som jobber der kjenner meg så godt også gjør de så mye for meg. Det blir virkelig trist når jeg må på voksenavdeling.



-Vanja

det negative med å bli voksen

    - DATO:
  • 15.01.2014
  • - KLOKKA:
  • 18:58
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 2

Om nøyaktig 171 dager er jeg 18 år, og det har jeg sett skikkelig frem til de to siste årene. Jeg har gledet meg sånn til det og tenkt at det kommer bare positive ting ut av det, når jeg er 18 år er jeg voksen og da kan jeg gjøre hva jeg vil. Jeg kan kjøpe alkohol, røyk og snus og jeg kan dra på byen. Jeg kan kjøre bil og jeg kan reise til utlandet. Og ikke minst, jeg kan flytte for megselv.

Men jeg har aldri tenkt over alle de negative tingene med å bli voksen... Før nå. Jeg har tenkt mye over dette i det siste. Når jeg er voksen må jeg over til Lunge avdelingen oppe, da er jeg ferdig her på barneavdelingen... Da mister jeg legene mine og alle de snille sykepleierne som jeg har kjent siden jeg var bare 3 år. Jeg mister alt. Jeg må starte helt på nytt, må bygge opp en tillit til helt nye folk. Jeg må få helt nye folk å forholde meg til. Jeg gruer meg. 

-Vanja

dramatisk

    - DATO:
  • 17.12.2013
  • - KLOKKA:
  • 07:06
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 6

Jeg har ikke blogga på lenge, beklager. Men jeg har lagt bloggen litt til side nå i det siste, og fokusert mer på medisiner, megselv, venner og skole...


Som mange kanskje allerede vet, så bor jeg på psykiatrisk avdeling her i Mosjøen.

På onsdag den 4.desember dro alle ungdommene på huset hjem også kom vi tilbake til avdelingen på mandag den 9.desember. Jeg var litt små irritert og sliten, ville bare slappe av og være i fred, men måtte på samtale med miljøterapeuten min... Det gikk bra og jeg ble i bedre humør utover kvelden. Vi satt og tegnet og pratet sammen, noen av ungdommene.

Jeg gikk på rommet i 10 tiden. Jeg fjernet sminken og tok noen medisiner så la jeg meg i 11 tiden for å sove. Jeg var litt forskjøla og hostet mer enn vanlig, hostet også veldig hardt og det gjorde ganske vondt. Jeg snudde meg, la meg på motsatt side og hostet en gang... Da fyltes munnen min med blod og jeg måtte løpe på badet fordi jeg kjente det kom mer og mer. Rent blod.

Legen min har sagt at jeg må huske å si ifra om jeg kaster opp blod eller lignende, siden jeg har noe "Øsufagus Variser", utposninger på blodårene i spiserøret om jeg har forstått det riktig? Så derfor sa jeg ifra til nattevaktene på huset. De ringte oppover til Bodø for å høre, og de ba meg komme til Bodø på sykehuset med engang og bestilte ambulansefly til meg. Akkurat da angret jeg veldig på at jeg sa ifra, jeg ville ikke på noe sykehus da. Jeg ville være her hjemme og være med vennene mine.

Jeg ble sendt nedover på sykehuset her i Mosjøen, mitt største mareritt. Der måtte jeg ta noen prøver og sette inn en veneflon. Jeg ble kjempe sint og stressa og husker ingenting jeg har sagt eller gjort der, men jeg har tydligvis kjefta opp sykepleieren og kalt han ting og nekta han å stikke fordi "DU KAN IKKE STEKK EINGÅNG, DU BI ALDRI Å TRÆFF RÆTT". Heheh... Jeg er en dritunge. Om du som opplevde meg så sint og forbanna som jeg var den dagen, leser dette, så vil jeg gjerne be om unnskyldning. 

Etter at veneflonen var lagt inn, kom ambulansen og kjørte meg oppover til flyplassen, hvor jeg ble sendt videre med ambulansefly. Den flyturen tok mye lengre tid enn forventet. De sa det skulle ta en halvtime til Bodø, men jeg mener at det tok minst 3 halve timer. Over en time var det iallefall! Det var jo storm og en helvettes turbulens. Jeg hørte smell overalt og var ganske redd, men jeg så jo ingenting ut av vinduene siden jeg lå på båre. Når vi var landet så stoppet de motoren med engang, de kjørte ikke inn til flyplassen, de sto i ro bakerst på flystripa, vi skjønnte ingenting. Vi så masse blå lys utenfor og skjønnte ikke hva de holdte på med, vi trodde det var ambulansen som skulle hente meg, men det var det ikke. Det var masse brannbiler. Plutselig ropte piloten "motoren sto i brann, det var stikkflammer ut av motoren på siden!", mamma satt å så ut av vinduet bakerst i flyet og i det han sa det så møttes blikkene våre, vi så på hverandre med svære øyne og jeg var sikker på at NÅ EKSPLODERER FLYET OG VI DØR. Men vi ble tatt ut av flyet med engang å inn i ambulansen, og alt gikk bra. Jeg lå på båre hele veien fra sykehuset i Mosjøen til sykehuset i Bodø. 

Jeg sovnet ikke før kl var 7 på morgenen. Fikk masse mat, frukt, yoghurt, te og juice, luksus. De tok litt blodprøver og undersøkte meg, ble satt på en ny medisin også dro vi hjem med toget på onsdag formiddag. Det ble masse forsinkelser og toget måtte stå på mo i 1 og en halv time og vente på å kunne kjøre videre, så det ble ganske sent på kvelden før vi var hjemme. 

Alt er bra nå, har litt infeksjoner men det fikser vi på i januar. Jeg vil jo helst være hjemme i jula! 
-Vanja 

ensom og alene

    - DATO:
  • 08.10.2013
  • - KLOKKA:
  • 02:24
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 8



Jeg har hatt folk rundt meg lenge nå, 4 uker sånn ca. På lørdagen var første gang på 4 uker at jeg var alene hjemme, og jeg burde vært glad for å få være alene litt... -Men for en eller annen grunn var jeg ikke det. Jeg var bare trist og ville skade megselv. Jeg lengtet etter pappa og storebror, jeg lengtet etter å få være alene med dem. Jeg lengtet også etter mamma, og Julie. Men jeg var bare alene.

Jeg var så ensom, lå bare å gråt med høy og trist musikk på annlegget nede i kjelleren. Det var mørkt og jeg ville bare kutte, men jeg var så altfor sliten, jeg var faktisk for sliten for å kutte, jeg lå bare i senga og slappet av mens jeg gråt.

-Vanja

Sykehuset, september/oktober

    - DATO:
  • 02.10.2013
  • - KLOKKA:
  • 19:22
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 5









Hei allesammen. Nå fikk jeg endelig blogget! Hadde problemet med å få bildene fra mobilen til pc'n, alt klikka bare da jeg plugget ledningen fra tlf til pc'n. Men fikk sendt bildene fra min bruker til mamma sin på facebook(med mobilen), så fikk jeg tatt bildene derfra med pc'n. 

Over her er noen bilder fra dette oppholdet her på sykehuset. Det første bildet er fra at jeg og mamma var ute og spiste på Orion, kebab og cola. Neste bilde er av meg og at jeg blogger, eller prøvde å blogge men lykkes ikke. Haha. Bildet etter er av to drømmefangere som jeg laget selv, igår. Noe må jeg jo gjøre her! Neste bilde er av meg med ♥bokscola♥ Bildene er faktisk ikke fra samme dag, selvom jeg har på meg samme t-skjorte og en boks cola i handa. Bildet under der igjen er fra idag, fikk to etui'er for å ha blodsukkermåleren i. Den ene er rosa, så søt! Og den andre er litt større enn de bruker å være, slik at jeg får plass for sprøytene oppi også. Også er det et bilde av matpumpa, jeg får væske, og et bilde av rommet. Siste bildene er bare litt selfies, heheh. Pent.

Jeg har hatt fysio i to dager nå, med Sandra Gursli. Hun er lungefysioterapeut og har hjulpet meg endel med lungedrenasje og fysioterapi. Jeg har også gjort litt andre undersøkelser også skal jeg hjem på fredag. Gleder meg! 

Dere kan foresten finne meg på instagram, twitter, blogg.no, snapchat og kik: panicvanja
Klikk HER for å komme til facebooksiden min!
-Vanja 

ferdig med kur for denne gangen

    - DATO:
  • 27.09.2013
  • - KLOKKA:
  • 01:21
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 6



Hei alle sammen! Først vil jeg bare si tusen hjertelig takk for alle de fine kommentarene og all støtten jeg har fått. Venner og bekjente har både ringt, skrevet til meg og kommet bort til meg og ønsket meg alt bra og jeg er så utrolig takknemlig for at så mange tok seg bryet å lese innlegget mitt. Dette var bare min måte å få ut tankene mine på og fortelle "Min Historie" fra hvordan jeg hadde det på ungdomsskolen og hvordan det preget min hverdag, noe det enda gjør. 
Men nok om det!

Huff, jeg skulle lagt meg for lenge siden men så ble jeg sulten og måtte ta meg en vaffel. Så nå sitter jeg her og skriver!:-) Idag ble jeg ferdig med kur, nåla er endelig ute og jeg får endelig sove i min egen seng.... Hehe, inatt iallefall, fordi imorgen drar jeg nemlig på sykehuset i Bodø, igjen. Men sengene i Bodø er iallefall bedre enn de her på sykehuset fordi de var utrolig harde! Har jo problemer med nakken og er ofte veldig anspent. Noe jeg er nå, veldig mye. Er vondt bare det å sitte, så må for det meste lene meg på alle putene i sofaen eller ligge i senga for å ikke få vondt... Men får vell hjelp av ergoterapeut når jeg kommer til Bodø, det blir bra!

Nå må jeg legge meg, er så sinnsykt trøtt nå. Men vi snakkes når jeg kommer til bodø, så skal jeg prøve å få tatt litt bilder til selve bloggen, istedenfor å stjele fra instagram hele tida. Godnatt, verdens beste lesere ♥
-Vanja 

aldri god nok

    - DATO:
  • 26.09.2013
  • - KLOKKA:
  • 01:37
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 52

Siden 2010, litt sent på året, fikk jeg veldig dårlig selvtillit. Før ga jeg faen i alt og alt var bra, jeg kledde meg i hva enn jeg ville og var ikke redd for å skille meg ut, helt til kroppspresset begynte og jeg forsto at jeg ikke var bra nok. Jeg begynte og kle meg i store klær for å skjule kroppen og det gjør jeg enda. Jenter skal visstnok ha store pupper, flat mage, bra rumpe, langt hår, fine lår og jeg er dømt til å aldri være god nok. Når jeg ser megselv i speilet ser jeg en liten stygg drittunge som ikke er verdt noen ting... 

Hver dag, når jeg forlater mitt hjem eller får besøk, så tar jeg på meg en slags maske. Jeg er helt annerledes når jeg er ute med venner enn det jeg er når jeg er hjemme med familien. Jeg prøver også å ikke snakke for mye om sykdommene mine fordi jeg vet det plager andre, men livet mitt er trossalt basert på sykdommene mine og det er sånn ca det eneste livet mitt består av... Medisin, medisin, sykehusopphold, medisin og mere medisin.

Rundt høsten 2011 begynte depresjonene å herje med kroppen min. Begynnelsen av 2012 tok det helt av. Jeg var konstant trist, men skjulte det veldig godt. Jeg gråt megselv i søvn hver eneste natt. Jeg var veldig mye sint hjemme. Jeg hatet megselv, jeg hatet hvordan jeg så ut og jeg hatet mamma for at hun hadde født meg.

Folk på skolen lo av meg fordi "jeg var så dum at jeg måtte gå 9.klasse om igjen". Jeg klarte ikke møte opp på skolen noe særlig lengre. Jeg var egentlig aldri der... Jeg var så dårlig, trist, redd og følte meg glemt av alle. Det at jeg gikk om igjen var fordi jeg ville ha best mulig resultater når jeg gikk ut av Ungdomsskolen, jeg valgte det selv. Jeg ville bli skoleflink og klare dette. -Jeg klarte det ikke.

Hver morgen gråt jeg meg til å slippe skolen. Og om jeg en dag måtte, så skulka jeg. Når jeg først var på skolen, klarte jeg ikke å møte opp til vanlig tid, så jeg kom alltid når de andre hadde time så jeg slapp og gå blandt dem i kantina. Jeg følte at folk pekte på meg og lo, eller snakket om meg. Jeg hørte at folk snakket om beina mine, jeg hørte dem si hvor tynne og stygge de var. Jeg gjemte meg på do i hvert friminutt, fordi jeg syns det var jævlig å sitte i kantina og se hvor perfekte alle andre var.



Alt ble verre da jeg begynte i 10.klasse, fordi så mye fravær som jeg hadde det året, har jeg aldri hatt før. Tror jeg var på skolen 7 eller 8 dager i løpet av det siste halvåret(2013) på Ungdomsskolen. 
Jeg kom inn på Helse og Oppvekstfag i Februar, under "spesielle grunnlag" eller noe sånt.
Jeg gikk ut av Ungdomsskolen med "Ikke vurdert" i alle fag.

Jeg hadde det ikke bra. Jeg var kjempe deprimert. Alt var svart, jeg følte at alle var sinte på meg og ikke ville ha noe med meg og gjøre. Jeg følte at jeg bare var i veien og jeg tenkte på selvmord hver dag. Jeg begynte med selvskading i 2011. Jeg kuttet meg på venstre arm, alltid venstre. Jeg reiv meg i håret til det fallt av. Jeg slo og kløp megselv til jeg ble blå. Jeg piska megselv med ledninger, og slo hodet i veggen så hardt jeg klarte. 

Jeg ville dø.
-Vanja 

Kødd med meg

    - DATO:
  • 24.09.2013
  • - KLOKKA:
  • 00:16
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 1

Hei! Jeg er nå i Mosjøen, har enda antibiotikakur men nå er jeg innlagt på sykehuset her hjemme så jeg kan dra på skolen. Jeg er ferdig med kuren å torsdagskveld, men så skal jeg til Bodø tilig på fredagsmorgen også skal jeg være der til onsdag... 

Jeg har jo nettopp vært i Oslo på sykehuset, så fikk jeg noen dager fri så rett til Bodø på sykehuset der og nå her i Mosjøen også Bodø igjen på fredag. Jeg er så lei av sykepleiere og leger nå at jeg vil spy. Jeg vil bare ta ut nåla og legge meg i min egen seng hjemme og slappe av i en uke eller noe, jeg får jo aldri noe privatliv. Senga her på sykehuset er foresten helt jævlig og sove i, hard og ekkel. Jeg er utrolig sliten fortiden og når jeg ikke får nok søvn så blir det enda verre, så jeg er innom hjemme og sover i min seng på ettermiddagene, haha.

Jeg får litt fri i ca 2 uker nå, før jeg blir innlagt på psykiatrisk avd Skjervengan, her i Mosjøen. Skal dit rett etter høstferien, mandagen etter tror jeg... 

I høstferien skal jeg bare chille og ta det med ro. Være litt med venner og kanskje feste litt? Det er vell lov, ja? Hihi. Gleder meg da, blir kos å få litt fri!♥
Dere kan foresten like siden min HER ←

-Vanja

Antibiotika kur, start 12.september

    - DATO:
  • 15.09.2013
  • - KLOKKA:
  • 11:31
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 8

Hei, allesammen. Nå er jeg på sykehuset i Bodø, er innlagt. Har antibiotika kur, noe jeg har hver 3.måned i 2 uker i strekk, pga en bakterie jeg har i lungene som har blitt kronisk. Alle kan få den, men vi med Cystisk Fibrose tåler den ikke. Har fortalt om dette mange gang før!:)

Jeg reagerer litt på medisinen, men det har jeg alltid gjort. Får feber og kløe over hele kroppen... Men fikk allergimedisin idag da. Skal i en gastroskopi imorgen siden jeg fikk en rar reaksjon igår, begynte og hoste opp blod og hadde veldig vondt i halsen. Jeg hadde først skikkelig kløe i halsen og det kjentes ut som jeg skulle kveles. De skal derfor ned med gastroskopi og sjekke om noe er galt. Jeg får dra hjem med resten av kuren imorgen eller på tirsdag. Da skal jeg være på sykehuset i Mosjøen sånn at jeg får dratt på skolen, jeg kan ikke miste så mye skole skjønner dere.

Hadde ikke så mye bilder denne gangen, men dette får holde.
Vi snakkes

-Vanja 

Tilbake?

    - DATO:
  • 09.09.2013
  • - KLOKKA:
  • 05:25
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 3

Hei allesammen. Jeg tenkte og blogge litt nå, så får vi se om jeg kommer tilbake for fult. Har hatt lite å blogge om... Eller, egentlig ikke? Har jo faktisk gjort ganske mye i det siste... 

  • Sist jeg var på sykehuset og hadde intravenøs antibiotika kur i juni, så var Gisken med meg dit istedenfor mamma, så var vi der i 2 uker og hadde det super koselig! Carl kom på besøk også, en helg bare da også kom Julie dit den dagen vi skulle dra så vi fikk møtt henne også, hun skulle på diabetes kontroll. Vi var mye i byen der og shoppa og spiste god mat og drakk milkshake nesten hver dag!↓





  • Etter sykehus oppholdet dro jeg rett til Skjervengan, som er her i Mosjøen, og bodde på Klinikk-avdelinga der, ved BUP. Jeg skulle få hjelp for depresjonene mine, jeg bodde der i 2 uker for å bli kjent med dem og plassen. Jeg dro hjem den 5.juli på bursdagen min, fordi da tok de sommerferie i 4 uker, så nå skal jeg snart tilbake dit.↓

 

  • Etter det hadde jeg vanlig sommerferie med venner ↓




  • Den 5.august dro jeg til Valnesfjord Helsesportsenter. Storebror ble min ledsager og der var vi til den 15. Vi trente hver dag og hadde det utrolig morsomt der sammen. Skal definitivt tilbake dit!↓



  • Etter at vi hadde vært i Valnesfjorden så hadde jeg fortsatt litt ferie, skolen begynte den 19. så hadde en helg igjen å være litt med venner↓


  • Jeg begynte på VG1 i år. Går Helse og Oppvekstfag sammen med Gisken og noen andre venner. Trives utrolig godt i klassen og har en super lærer.↓


  • Den 24.august dro jeg til Oslo og opererte litt, var utredning av leveren. Jeg tok en gastroskopi av leveren også tok de en liten bit av levra ut og testet den. Tok litt blodprøver, MR og ultralyd av leveren. Pappa var med denne gangen.↓





Jeg  var jo i Oslo nå for Utredning av lever og lunger men fikk ikke komme på donorliste nå siden legen syns jeg var umoden og ikke nok opptatt av helsa mi. BULLSHIT. Jeg hadde ikke vært så flink med medisinene mine om jeg ikke hadde vært opptatt av helsa mi og jeg hadde ikke skrevet blogg om sykdommene mine om jeg ikke var opptatt av helsa mi? Så det likte jeg lite at han sa. Men jaja, sånn er livet. Jeg får vell bare vente til neste gang da? Håper bare ikke levra mi er veldig dårlig og ikke holder ut til neste gang da...

-Vanja

svar: Cystisk Fibrose

    - DATO:
  • 04.09.2013
  • - KLOKKA:
  • 05:03
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 8



Jeg fikk ett spørsmål en gang, det låt som dette "Hvis du kunne fortalt hele verden en ting om Cystisk Fibrose, hva ville det vært?".

Og svaret mitt på det har jeg tenkt ut ganske lenge. Det jeg vil si er at Cystisk Fibrose gjør vondt. Det gjør vondt psykisk og fysisk, og det føles ut som sandpapir som skraper på lungene under hvert innpust.
Det gjør vondt å bli forelsket fordi CF kan være en ekstraordinær belastning for alle som ikke er ment å håndtere det, for det meste resulterer det i avvisning og ensomhet. 
Det gjør vondt å se mange av mine venner tape denne kampen, som de aldri har fortjent eller har bedt om. 
Men mest av alt, ville det gjort vondt å ikke ha blitt velsignet med muligheten til å oppleve livet gjennom en CFer's øyne...

-Vanja

Snartur innom sykehuset

    - DATO:
  • 26.04.2013
  • - KLOKKA:
  • 16:00
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 5

Hei dere:-) Jeg var en tur på Nordlandsykehuset i Bodø fra tirsdag til torsdag, kom hjem kl 11 igårkveld. Jeg var bare innom for en liten kontroll og for å se hvordan blodsukkeret lå ann etter jeg begynnte med sprøyter igjen, sist jeg var der. Langtidsblodsukkeret lå på 9, litt høyt, men skal prøve å få det ned på 7. Det var koselig å være i Bodø, fikk kjøpt meg litt sminke og en ny jakke også fikk jeg møtt storesøster litt. Jeg har litt bilder;



Haha, hva syns du om bildene?
-Vanja 

Regrets

    - DATO:
  • 12.04.2013
  • - KLOKKA:
  • 02:36
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 5



Hvordan kan du dømme noe du ikke kan forstå? Det går til alle dere som dømmer de som sliter med depresjoner, selvskading, spiseforstyrrelser og diverse andre diagnoser og lignende. Det å si til en som har spiseforstyrrelser at han/hun bare skal spise, det er som å si til en rusmisbruker at han skal sitte innestengt på ett rom fyllt med narkotika uten å røre noe. Det blir for dumt.

Folk som ikke har en anelse på hva de snakker om, fyfaen så irriterende. Jeg har innrømt det før her på bloggen at jeg sliter litt selv med depresjoner, og at jeg er en selvskader. Ja, jeg kutter. Og når folk sier til meg at jeg må slutte å kutte fordi jeg blir å angre på arrene senere så har jeg bare lyst å gi en REAL bitchslap over kjeften på dem. De vet ikke hva de snakker om, jeg har mine grunner og det har nok alle som driver med slike ting. Dessuten så gjør jeg hva jeg vil, ingen kan komme og fortelle meg hva JEG skal gjøre. Om selvskading er min utvei DER og DA så gjør jeg det. Når man først har begynt og kutte, så er det jævlig vanskelig å slutte. Kanskje jeg blir å angre den dagen jeg er bedre av depresjonene mine, å kanskje ikke. Men fortid er fortid, har man kuttet seg så har man det. Løsningen min er å ikke se tilbake.

-Vanja

Det gjør vondt

    - DATO:
  • 22.03.2013
  • - KLOKKA:
  • 00:27
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 14
Jeg skal snart på utredning av lungene og leveren, i Oslo. Jeg gruer meg veldig. Jeg sitter å leser om undersøkelsene jeg må ta, og om transplantasjoner. Jeg tenker hele tiden, har vondt i hodet, sliter det jo ut. Jeg klarer ikke skole. Jeg får vondt av å være der. Jeg ser at folk peker og snakker, de ser på meg, de ser at noe er galt. Og jeg vil ikke de skal vite det. Jeg vil egentlig bare være normal, frisk. Men det er jo såklart min egen feil som startet denne bloggen, og nå vet nesten alle i hele Mosjøen at jeg er annerledes og syk.
 
Jeg er utrolig redd for tiden. Jeg vil egentlig bare ligge hjemme hver dag, isolert fra alt og alle. Drite i skolen og bare ta livet med ro. Men det kan jeg jo ikke. Jeg har så mye på kroppen min jeg ikke vil at folk skal legge merke til. Jeg har blant annet arr etter operasjoner jeg har vært gjennom. Jeg har en knapp på magen(PEG/Sonde). Jeg har merker og arr fra sprøyter og venefloner.
 
Jeg føler meg stygg når jeg er på skolen, fordi det er så mange andre der som er fine og jeg sammenligner meg selv med andre hele tiden. Jeg er ikke fin nok, brun nok, fit nok. Jeg har ikke hvite nok tenner, langt nok hår. Når jeg ser megselv i speilet er alt bare fælt. Jeg er ikke bra nok. 
 
Jeg har veldig lyst å droppe ut av skolen, og ta vgs når jeg er frisk og har skiftet lunger og lever. Akkurat nå vil jeg bare fokusere på medisinen, bli frisk og komme i form. Og være med venner såklart, men må fokusere mest på medisinen. Jeg får jo ikke tid til skole om jeg skal fokusere mer på medisinen. Siden jeg blir så fort sliten, klarer jeg ikke en skoledag uten å dra hjem for så å legge meg rett etterpå... Jeg vil jo ha tid til venner og ikke minst medisinering og lungedrenasje. Skolen er bare i veien og jeg klarer uansett ikke konsentrere meg på skolen så... Hva er vitsen?
 
Hver morgen når jeg våkner må jeg ta sondemat(260ml), Tran(5-10ml), Aquadeks(4ml), Bactrim(20ml) og diverse vitaminer igjennom knappen i magen min. Bactrim gjør meg dårlig, jeg blir kvalm og spyr. Jeg mister matlysta, spyr hver gang jeg spiser og blir i kjempe dårlig humør og dårlig form. Selvfølgelig dropper jeg den medisinen etter hvert da? Hver gang jeg spiser må jeg ta 3-4 creon 25.000(tabletter) for at jeg skal ta imot næringen av maten. Jeg må ta ventoline og pulmozyme hver dag, ventoline må jeg egentlig ta to gang per dag, og pulmozyme en gang. De to medisinene må jeg inhalère, å det tar ca 1 time pr medisin hvis vi regner med lungedrenasjen. Jeg må sitte å ta pusteøvelser og hosteteknikker for å få opp slim som ligger i lungene, så jeg kke drukner innvendig og dør tilslutt... Det er tungt, dessuten tørr jeg aldri ta den medisinen om jeg skal på skolen eller ha besøk, eller møte vennene mine. Hvorfor? Jo, fordi jeg syns det er flaut å hoste blant folk og den medisinen gjør at jeg hoster mer. Jeg må ta sondemat ca 5 gang per dag. Jeg må helst trene 1 gang per dag, hver dag, for å holde meg i form. Og når gjorde jeg dette sist?? Haha, aldri, eller jo, men ikke som jeg husker... Jeg må måle blodsukker hver gang jeg spiser noe, om det er så lite som en tyggis eller bare det at jeg drikker litt brus, jeg må hele tiden tenke på blodsukkeret, og jeg må sette insulin til alt jeg spiser å drikker. Jeg må passe på blodsukkeret, sånn at jeg ikke ender opp med nyresvikt, noe jeg "sannsynligvis", som legen sier, har. Jeg tar MINST 2 ibux per dag for smerter i kroppen, fysiske og psykiske. Jeg kutter, jeg kjenner jeg blir gal i hodet, det er vondt i hele kroppen. Det er vondt bare det blir kaldt, så jeg må sitte foran varmevifta å varme meg stort sett hele tiden. Jeg får vondt bare noen rører borti meg, jeg får vondt av å dusje, når dusjstrålen treffer meg! Det svir. Jeg får vondt av alt. Faen, alt er så urettferdig. Men jeg må likevell late som ingenteng når jeg er på skolen. Folk tar i meg og bærer på meg, og selv om det er så vondt at jeg vil skrike, så smiler jeg. Det sliter på meg, jeg er lei. Jeg e sliten.
 
Når jeg er hjemme er jeg bare sur. Ødelegger humøret på alle i huset, og lar dem få igjen for at jeg har vondt. Det er ikke rett, jeg vet. Men jeg klarer ikke kontrollere sinnet. Og de tar seg nære av det, noe de ikke burde. Faen, jeg har ødelagt alt.





-Vanja

Til mine venner

    - DATO:
  • 19.03.2013
  • - KLOKKA:
  • 05:32
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 9

Dette innlegget er til alle mine venner. Jeg setter stor pris på dere, hver og en. Dere er alt for meg, og tusen takk for alt dere gjør for meg og har gjort.

Jeg trenger vennene mine, de er der alltid for meg. Med en gang jeg spør om de kan komme innom, så kommer de, uansett hvor langt unna de bor og om de må gå, så kommer de. De bryr seg ikke om hvordan jeg ser ut. Går jeg sminkefri og uten slett hår så sier de fortsatt at jeg er fin og gir meg kompliment, både guttevenner og jentevenner. Ofte kommer de innom med noe godt til meg, ofte tar de med en pizza eller noe de kan lage til middag, her hos meg. Jeg får sykegaver av dem, de baker kake til meg til jeg kommer hjem fra sykehuset. De kommer innom med is til meg, når jeg har feber og er syk. De legger ut for meg om jeg har lite penger, bare for å være snill. De reiser med tog fra Mosjøen til Bodø for å besøke meg på sykehuset, de betaler nesten 1000kr tur/retur for å se meg i kunn en dag! De tok meg med på shopping etter jeg var nyoperert i fjor, satte meg i en rullestol og kjørte meg til Glasshuset for å ha det koselig sammen. De hjelper meg så mye. De ringer ofte og spør hvordan jeg har det. De tar meg med ut for å spise. De blir med meg på sykehuset når mamma ikke kan, og blir der i hele 2 uker sammen med meg. Og en gang avtalte de med mamma og overaske meg når jeg kom hjem fra sykehuset, så de var hjemme hos meg og lagde vaffler, en stor plakat som sto "HEIA VANJA" på og hadde blåst opp masse ballonger. De gjør så mye for meg, og jeg er evig takknemmelig for at jeg har fått dem som mine venner. De passer alltid på meg, og blir ofte med på ting jeg syns er vanskelig. De skjemmer meg bort og bruker mye penger på meg! De spør ofte om vi skal finne på noe, de bryr seg virkelig om meg. De er verdens beste venner og jeg vet de gjør alt for at jeg skal ha det bra. De hjelper meg og minne meg på å ta medisinen min og de setter insulin på meg, haha, bedre venner finner du ikke! 













Tusen takk for alt, dere er fantastiske! Tusen takk til familien min også, og alle som er der for meg, alle som bryr seg om meg. Det betyr så mye! Elsker dere.
-Vanja 

jeg angrer på denne bloggen

    - DATO:
  • 04.03.2013
  • - KLOKKA:
  • 14:55
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 4

Jeg angrer på at jeg startet denne bloggen for noen år siden. Hele Mosjøen vet om sykdommene mine, sånn ca. Og det er slitsomt. Rykter går også, som lyder sånn "Vanja har 27 sykdommer", "Hun dør før hun er fyllt 20år" og "Hun er smittsom"... Det er jo ikke sant, og jeg har fått spørsmål om akkurat dèt uttalige ganger. Jeg vil bare være normal, vil egentlig ikke at noen skal vite om sykdommene mine lenger. Jeg kan aldri treffe nye mennesker uten at de får vite om sykdommene mine.

Jeg startet jo denne bloggen så det skulle bli lettere å forklare de som var interesserte i sykdommene mine, om sykdommene mine. Men føler jeg har gjort det vanskeligere for megselv... Også føler jeg meg dum, når jeg leser gjennom arkivet. Har jo bare klaga på denne bloggen, virker som en oppmerksomhetssyk liten drittunge. 

Never Give Up

    - DATO:
  • 08.02.2013
  • - KLOKKA:
  • 02:31
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 5



Jeg sitter her nå med tårer i øynene og skriver dette innlegget. Jeg vet jeg ikke har blogget på VELDIG lenge nå og det beklager jeg virkelig. Men jeg har ikke hatt blogglyst eller kamera også har jeg vært fri for internett en stund. 

Jeg har gjort alt for å ikke gi opp, jeg har tatt meg på tak og blitt flinkere med medisin og sondemat. Jeg er mer med venner og prøver å gjøre livet mitt enklere. Men selfølgelig er det noen som alltid skal ødelegge. Det får bare være fordi I DON'T GIVE A FUCK. Jeg fortsetter som før og prøver mitt beste for megselv. Det er jeg som er viktig nå, megselv. Jeg skal få ett fint liv og gjøre hva jeg vil. Jeg har søkt skole og fått mye hjelp. Jeg skal gå Helse og omsorgsfag på vgs og har veldig lyst å bli sykepleier. 

Og til dere som liker å gjøre livet mitt vanskeligere: 
Ordene deres skjærer i huden min mens tårene mine triller ned kinnet mitt. Blir dere glade for å vite at jeg er ulykkelig? Jeg skal ta imot alt dritt, men jeg skal komme meg opp hver gang jeg faller. Dere vil aldri få fram det beste ved meg. Begynner dere ikke å bli lei av å kaste steiner etter meg, eller sparke meg når jeg er nede? Jeg er kanskje knust og slått, men jeg vil stige ubeseiret og jeg vil ikke la dere dra meg ned. 

-Vanja

lenge siden, haha

    - DATO:
  • 07.11.2012
  • - KLOKKA:
  • 06:56
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 1

Nå er det en stund siden jeg har blogget... Jeg kom hjem fra sykehuset den 26.oktober og har gjort litt av hvert siden. Har vært mye med venner og prøvd å kose meg så mye jeg har klart. Jeg var på en Halloweenfest samme dag som jeg kom hjem fra sykehuset, der var jeg sammen med Sofie, Aurelia, Sverre og noen flere. Lørdagen etter dro jeg på en annen fest sammen med de samme folka men vi ble kasta ut etter en stund siden han som bodde der skulle på jobb dagen etter. Så jeg, Sofie, Petter og Andreas ble henta av en annen Petter og to venner av han, så vi satt 5 stk i baksetet og to framme, BADASSES. Når vi hadde kjørt litt kom vi til en annen fest, der Petter, en fyr jeg ikke vet navnet på og Andreas hoppet av, så det bare var meg og Sofie i baksetet. Vi kjørte i to timer rundt i byen og hørte på musikk og sang helt til vi kjørte i grøfta pga sleng, hahahah, holde på å dø av latter. Havnet i snøen så var lett å kjøre ut av det da... Men var sykt morsomt likevell. 

Denne helga har jeg slappet litt av. På fredag dro jeg, Iselin og Veronica til Ida og hadde jentekveld. Vi spiste taco og drakk brus. Etter det så vi film og spiste godteri. Det var koselig og vi dro hjem i 12 tiden. På lørdagen etter det sov Mina og Aurelia hos meg, vi spiste pizza og hørte på musikk og koset oss og prata drit. Haha, og,og,og... På søndag kom Cathrine og Maja på besøk mens Mina og Aurelia fortsatt var hos meg. Vi satt bare og snakket litt i 1-2 timer, så dro de hjem og jeg gikk opp å var litt sammen med familien før jeg la meg. 

Jeg var på skolen både på mandag og tirsdag. På mandag dro jeg også på BUP etter skolen, så dro jeg til frisøren etter det og bleket håret. Igår etter skolen la jeg meg rett å sov, og jeg sov helt til 23:45 elns. Jeg har sovet litt inatt, men ikke hele natta. Idag skal jeg ikke på skolen, siden jeg skal til tannlegen og få Valium, haha, har sånn tannlegeskrekk! Det blir skole imorgen, så skal jeg ut å spise med jentene etter det. I helgen kommer Caroline til Mosjøen på besøk, hun har flyttet til Mo i Rana så har ikke sett henne siden sommeren tror jeg... Storebror kommer også i helga, og blir sammen med meg, det blir gøy♥ Gleder meg veldig! 



Men nå skal jeg hoppe i dusjen, ordne meg og spise litt, så vi snakkes! :-)

>Hva syns du om håret?
>Hva har du gjort i det siste?

-Vanja 

update

    - DATO:
  • 20.10.2012
  • - KLOKKA:
  • 14:32
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 3



Nå er jeg på sykehuset. Har ikke hatt så bra nett her, så ble ikke blogging før nå, beklager det. Jeg kom på torsdag, mamma var med men dro hjem samme dagen. Så nå er jeg her alene, men det går vell fint... Jeg fikk iallefall masse godt å kose meg med før hun dro (bildene over). Igår var jeg en tur på City Nord, dro dit med storesøster, siden hun bor her i Bodø, det var koselig! Jeg kjøpte saft, julebrus, en veske/bag, litt sminke og en hårbørste. Vi var også å spiste på en resturant også var vi på en kafè litt senere å drakk kakao og snakket litt. 

Når jeg kom hit på torsdag så snakket jeg litt med legen, sjekket høyde og vekt, tok litt blodprøver og til slutt røntgen. Igår tok jeg også litt blodprøver, var på ultralyd og hadde fysio. Idag har jeg ikke gjort noe, skal ha lege visit snart, tror jeg.

Akkurat nå får jeg sondemat og drikker julebrus. Mens jeg blogger da, selfølgelig.
Får vell besøk av søster ikveld, tror jeg. Hehe :-)

Vi snakkes! 

rettelse!

    - DATO:
  • 17.10.2012
  • - KLOKKA:
  • 08:25
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 2

Jeg må komme med en rettelse. Jeg blir innlagt på sykehuset imorgen! Slik jeg skreiv i forrige innlegg sto det at jeg skulle i november, men det blir ikke. Jeg skal imorgen i stedenfor å blir i 2 uker. Jeg drar også i desember for kuring. Tror det blir ganske kjedelig der nå siden jeg blir sengeliggende mens jeg er der, også i 2 uker da, alene, siden mamma har jobb... Men jeg krysser fingrene for at jeg får vennebesøk! Syns jeg hørte noe om det, så da håper jeg virkelig det blir. Er så koselig å få besøk!♥ 

Jeg tar fly fra Mosjøen i halv 11 tida imorgen, mamma blir med selvom hun drar hjem igjen. Jeg lover å ta med kameraet å ta så mye bilder til dere som jeg klarer. Håper også at bildene over her er brae nok for idag, hehe. Er litt bilder fra den siste måneden. Øverste bildet er tatt idag da. 

Men nå må jeg spise, så vi snakkes!
-Vanja 

glemt meg?

    - DATO:
  • 14.10.2012
  • - KLOKKA:
  • 10:53
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 4


// JEG ER IKKE NAKEN. Har på tubè bh :-)

Har dere glemt meg? Jeg hadde iallefall nesten glemt bloggen... Heh, dårlig blogger #1. Men det har seg sånn at jeg har hatt det litt vanskelig den siste tida. Har vært veldig lei meg og for det meste bare lugget hjemme og syntes synd i meg selv. Jeg vet det er overfladisk av meg, men er man deppa og lei seg så er man det. 

Knappen irriterer meg. Jeg har vondt hele tiden. Jeg har mistet min bestevennine (eller, hun mistet meg). Jeg er sliten hele tiden. Skjønner ikke meningen med livet. Levra mi sliter, AND SO ON. Har også litt problemer med kjæresten, haha... Men det skal jeg klare og ordne! Jeg har også problemer med pappa... Syntes jeg da.

Igår fikk jeg innkalling til innleggelse på sykehuset i Bodø. Skal dit den 19.november. Gleder meg litt egentlig. Skal være der i 2 uker, hvis ikke nekter jeg å ha kur. Jeg har ikke kur hjemme uansett hva! Da blir det bare tull. Mamma skal slippe å være med, siden jeg vet hun hater å være der og må jobbe. Men Sofie har lovet meg å besøke meg, hun å kanskje flere, blir kos! Håper jeg får en lege jeg kan snakke med åpent og ærlig mens jeg er der!... Men det får jeg sikkert ikke, heh. Jeg skal foressten på sykehuset for å ha antibiotika kur, for de som ikke skjønnte det. Det vil si at jeg får en nål i veneporten min, som er litt over brystet som jeg får antibiotika intravenøst igjennom. Håper jeg blir i bedre form etter kuren iallefall. 

- Vanja

bilder

    - DATO:
  • 15.09.2012
  • - KLOKKA:
  • 02:51
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 0

Jeg er så sinnsykt dårlig på å oppdatere bloggen. Så her er litt bilder fra i dèt siste.



Taco med Mina.


Vært å tatt Septum piercing. Var ikke vondt men det svei litt, men det må til.


Carl har flytta til Sandnessjøen på hybel for å gå skole, så var han i Mosjøen en helg, så besøkte vi han.
Det var koselig!


Jeg tok litt bilder for meg selv, dette ble det beste av de 3 bildene jeg tok.


Jeg er blitt Kiwi avhengig. DET ER SÅ GODT. NAM.


Jeg og Nala tok litt bilder, hun er verdens søteste!


Jeg og Aurelia hadde kose onsdag på onsdag i forrige uke. Da spiste vi dette og drakk Cola!


Fredagen i forrige uke var jeg og Aurelia på fest hos en venn med mange andre venner. Jeg var flink jente
og drakk cola hele kvelden! :-)


Lørdagen etter var vi på en annen fest, det var kjempe koselig! Bildet over er fra når jeg kom hjem derfra.


Har også fått orden på rommet mitt, dette er sovekroken min. Resten av rommet får dere se senere på video, 
må bare rydde litt først, haha!


Dette bildet er fra i forrigårs, jeg fikk nye linser i posten, hva syns dere? Har foresten også farget håret lyslilla.

Skal farge håret mer lilla senere idag, håper det blir bedre.
Bilder kommer!
-Vanja 

Jeg er ett kaos

    - DATO:
  • 14.09.2012
  • - KLOKKA:
  • 00:49
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 1

Jeg sitter på rommet mitt nede i kjelleren, i mørket, eneste lyset som er her er fra pc skjermen. Jeg sitter med truse og hettegenser på, det er alt jeg har på, hetta på hodet og jeg gråter for meg selv. De sier at det blir verre rett før det blir bedre, men de sier ingenting om hvor lenge det er varer. Jeg begynner å bli lei. Jeg har vondt. Jeg ligger hjemme hver dag, i senga mi, fordi det er vondt å stå, gå eller røre på meg. Tror jeg må kjøpe masse smertestillende, så jeg er smertelindret mens jeg er på skolen og med venner, så jeg slipper å ligge hjemme å sløve.  

Blogger mer imorgen.

-Vanja

Les mer i arkivet » Mars 2016 » November 2015 » Juni 2015

VANJA HELÈN

Image and video hosting by TinyPic
Vanja Helèn

Jeg er en jente på 19 år, født i 1996. Jeg lever med noen få 5-6 kroniske sykdommer. Jeg bor i en liten by i Nord Norge, byen midt i Norge, Mosjøen. Jeg gir ett innblikk i livet mitt, hvor sykdom er en fast følgesvenn. Dette er altså en sykdoms-blogg, hvor jeg gir dere en smakebit om hvordan jeg har det, både på sykehuset og hjemme. Deler tanker og ting som faller meg inn. Jeg har Cystisk Fibrose, Diabetes, Cøliaki, Leversykdom, Lavt stoffskifte, Øsufagus Varicer og sliter litt med angst og depresjon.

Kategorier

hits